Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Storsamfunnet: «Ståtarkongen»

I de forskjellige lokalsamfunnene ble «ståtarkongen», «stodderfogden» eller «fantefuten» det sterkeste symbolet på den nye utstøtningspraksisen. Ståtarkongen var en form for bygdevekter som hadde ulike kontroll-oppgaver i lokalsamfunnet. Den viktigste oppgaven var å holde bygdene fri for tatere og omstreifere.
Han hadde også myndighet til å pålegge bøndene å gi taterne kost og losji før de ble sendt ut av bygda. Ståtarkongen hadde en lav anseelse i lokalsamfunnet, og vervet ble ofte gitt til straffedømte som en del av straffen. I noen tilfeller kunne ståtarkongen selv være av taterslekt.
Første gang vi hører om ståtarkongens funksjoner er i et brev fra Bergen Lagting i 1596.


Gudrunhulen i Flå (Foto: Trøndelag Folkemuseum)

Fantejakt
I tillegg til ståtarkongens virksomhet ble det satt i gang storstilte fantejakter. Den første forordningen om fantejakt i Danmark/Norge kom i 1643. Dette var samordnede, landsomfattende tiltak. Bygdas menn samlet seg en eller to ganger i året for å drive klappejakt på tatere og omstreifere. Med hjelp av ståtarkongen og andre øvrighetspersoner ble taterne fengslet eller skutt. Fantejaktene pågikk som en permanent landsomfattende ordning i over hundre år. I mange lokalsamfunn fortsatte fantejaktene lenge etter at ordningen offisielt opphørte, særlig i Trøndelag og i de indre østlandsbygder.

Fantejakta i Flå
Den mest omtalte fantejakta fant sted i Flå i Gauldalen i 1907. Bakgrunnen for denne fantejakta var at jentungen Gudrun fra Oslo var forsvunnet på uforklarlig vis. Den synske gutten Johan Fløttum, som kom fra Gauldal, mente at jenta hadde blitt kidnappet av et taterfølge og var gjemt i en berghule i Flå. Det ble også satt ut rykter om at lokale tatere var med på kidnappingen. Dermed startet en regelrett klappjakt på tatere i regionen. Berghulen der det ble påstått at taterne gjemte seg, ble sprengt med dynamitt uten at man fant noe. På det meste var over 1000 mann med på denne jakten, som foregikk i mange måneder.

Først året etter kom sannheten for dagen da et barnelik ble funnet i en kloakkum i Kristiania (Oslo). Seks år gamle Gudrun hadde sannsynligvis falt ned i kummen under lek i hovedstaden, og hadde ikke klart å komme seg opp igjen. Sommeren 1908 ble levningene funnet ved en tilfeldighet.

Politikken i nyere tid