Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Språk: Norsk romani og romanés

Av Rolf Theil

Norsk romani og romanés, språket til romfolket (sigøynerene) tilhører henholdsvis nordlig romani og valakisk romani, to grener av europeisk romani. Selv om norsk romani og romanés er nært beslektet, er de i høyeste grad to forskjellige språk, som har hatt minst 600-700 år på å utvikle seg i forskjellige retninger.

Begge språkene har beholdt et stort felles ordtilfang av indoarisk, iransk, armensk og gresk opprinnelse. Norsk romani har tatt opp en del slaviske og tyske lånord som ikke finnes i romanés, som hispa (stue, lite hus) fra slavisk og buro (bonde; ikke-tater), mens romanés naturlig nok har tatt opp mange rumenske ord som ikke finnes i norsk romani, for eksempel bolta (butikk), pruno (plomme) og ketana (soldat).
Grammatisk har de to språkene blitt svært forskjellige. Norsk romani har overtatt et mer eller mindre rent norsk-svensk grammatisk system, både når det gjelder ordbøying og syntaks. Romanés har derimot beholdt store deler av et indoarisk grammatisk system, men 600-700 år i Romania har også satt grammatiske spor etter seg.

De to språkene har forskjellige bruksområder. Romanés er førstespråket til de norske sigøynerne, og mange av de eldre snakker romanés bedre enn norsk. De norske taterne derimot, snakker ulike norske dialekter til daglig og ganske mange av dem har liten kunnskap om romani.

Fremtiden
Lenge ble norsk romani først og fremst brukt når det var praktisk at ikke buroene (de fastboende) forstod det som ble sagt. I våre dager er det derimot en stor interesse blant taterne for å «revitalisere» romani.

Skrivemåter på romani
Talespråk har trolig eksistert mellom 60 000 og 100 000 år, mens det bare er 5000 år siden menneskene begynte å skrive. Ennå i dag blir de færreste av verdens mellom 6000 og 7000 språk skrevet, og romani hører hjemme blant språkene som fremdeles først og fremst er talespråk.

Når et språk blir tatt i bruk som skriftspråk, oppstår det ofte bestemte forestillinger om at noen skrivemåter er «riktige», mens andre er «uriktige» eller «gale». Siden romani ikke er skriftspråk, fins det heller ingen måter å skrive språket på som er «riktigere» enn andre, selv om noen skrivemåter utvilsomt fungerer bedre enn andre.

«Latjo drom»
Utstillingen heter LATJO DROM. Navnet kunne vi også ha skrevet LAKJO DROM eller LAČO DROM. Variasjonen i skrivemåte har ikke noe å gjøre med variasjon i uttalen. Det handler om at det ikke finnes noen entydig oppfatning blant de romanitalende om skrivemåten for lydene i språket deres.

Den romani-lyden som kan gjengis med TJ, KJ eller Č, er den samme lyden som vi på norsk skriver KJ, K eller TJ, som i KJÆR, KINO og TJUKK.
Når vi skriver romani, kan en velge en av de norske skrivemåtene KJ eller TJ, eller undersøke skrivemåten av romanis søsterspråk andre steder i Europa. I det sistnevnte perspektivet kan det argumenteres for at Č er en rimelig skrivemåte. Direkte oversatt betyr latjo drom «god vei», men det blir oftest brukt i betydningen «god tur».

«Romanifolket», «taterne» eller «de reisende»