Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Religion: Frantz Johansen "Kloakkbarnas far"

«Da jeg vokste opp fikk jeg stadig høre at jeg ikke dugde til noe fordi jeg var tater, og at det aldri kom til å bli noe av meg. Det var en stadig kamp om å bli anerkjent. Som åtte-åring fikk jeg en opplevelse, jeg så Frelseren og fra den dagen bestemte jeg meg for å bli misjonær. Den opplevelsen fulgte meg gjennom oppvekst og ungdomstid. Jeg hadde bestemt meg for at selv om jeg var tater skulle jeg klare meg. Jeg ville gjøre noe for andre.


Frantz Johansen preker, Bulgaria 2002. (Eier: Frantz Johansen

Jeg har selv gått med lua i hånda og vet hvordan dette føles. Jeg har forsøkt å hjelpe de aller laveste. Mens Karl Karlsen var den første predikanten blant taterne, rett etter krigen, så var jeg den første som reiste ut som misjonær.

En stund etter at jeg startet som predikant traff jeg Berit. Hun var også predikant. Vi giftet oss og fikk tre barn på tre år. Da barna var mellom tre og fem år, følte vi kallet og reiste ut som misjonærer. Vi kunne ikke et ord spansk, så vi startet arbeidet vårt i Spania blant nordmenn som trengte et åndelig tilbud. Vi begynte virksomheten i vårt eget hjem, deretter arbeidet vi i den Skandinaviske turistkirken, før vi begynte arbeidet blant sigøynere.

I vårt arbeid med sigøynerne hadde jeg en opplevelse jeg aldri glemmer.
Vi øvde press på myndighetene for å få dem til å gjøre noe med de forferdelige forholdene sigøynerne levde under. Vi fikk 42 familier til å demonstrere og okkuperte kommunestyret i Malaga. Vi gikk ikke derfra før myndighetene lovte å se på de sosiale forholdene sigøynerne levde under. Dette førte til at hele slumstrøket der de bodde ble rasert, og alle fikk nye blokkleiligheter.


Kloakkbarna sniffer lim. (Eier: Frantz Johansen

Jeg var veldig stolt av det vi hadde klart å oppnå. Men da jeg for første gang kom til blokka der sigøynerne nå bodde, ble jeg lang i maska. Der så jeg et eselhode som stakk ut av baderomsvinduet. I arbeidet sitt var de avhengig av eselet som trekkdyr. Ettersom leilighetene var lite egnet for husdyrhold flyttet de etter en tid og etablerte en ny slum. Denne erfaringen lærte meg at rikdom på mange måter er et relativt begrep. Det å hjelpe mennesker i nød har alltid vært drivkraften min.

I 1994 begynte jeg å arbeide i Romania, blant barna som bor i kloakken i Bucaresti. Å se nøden i Romania forandret livet mitt. Jeg har nå drevet dette arbeidet i 11 år. Da vi først begynte arbeidet blant gatebarna møtte vi sterk motstand. Gatebarna som holdt til i kloakken var en verkebyll landet helst ville glemme, i dag derimot høster vi stor anerkjennelse for arbeidet vårt.
Vi har opprettet et senter, en skole og en yrkesskole. For arbeidet med kloakkbarna har jeg fått mange priser og jeg blir ofte omtalt som 'Kloakkbarnas far'. At en tater har mottatt priser for å hjelpe andre er stort. Fra å være et folk ingen vil ha, kan vi nå gjøre en samfunnstjeneste.»

Troens artikler

 





En av jentene som
bodde i kloakken tok til
seg en hund da hennes
barn døde. (Eier: Frantz Johansen)


Frantz Johansen med et
av barna fra kloakken i Bucaresti, Romania.
(Eier: Frantz Johansen)


«Kanskje kommer
kongen?».
Berit og
Frantz Johansen utenfor senteret «Liv og lys»,
som de driver for gate-
barn i Bucaresti, 1999.
(Eier: Frantz Johansen)


Kongeparet på offisielt
besøk
i Romania i 1999 besøker senteret «Liv og
lys». Frantz og Berit Johansen på bildet.
(Eier: Frantz Johansen