Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Religion: Opprinnelig religion

Ulike kilder, blant annet Eilert Sundt, forteller om taternes religiøse praksis i tidligere tider. I 1893 utga tateren Martin J. Mathiassen Skou sin selv-biografi «Paa fantestien». Der hevder han at taterne dyrket måneguden Alakoh, og at døden hadde en sentral plass i den religiøse praksisen.
I forbindelse med dyrkelsen utøvde taterne en form for rituelt selvmord.
Når stammens eldste følte at det var på tide å dø, så lot de seg føre ut i vannet i en båt. Ved bredden sang folket; «Dscha tele! Dscha tele! O polopen baro wele» (Gå ned, gå ned. Vreden blir stor– den gamle skal gi plass til den unge). Deretter senket den gamle seg i sjøen. Mange hevder at en slik dyrking aldri har funnet sted og at dette er rent oppspinn.

Hos mange av romanislekt har religion lenge stått sterkt. De fleste har siden 1950-årene funnet seg best til rette i pinsebevegelsen.


Gjengen på Roa, 1983. (Foto: Lise Karlsen)

Pinsebevegelsen

Mange av romanifolket/taterne ble med i pinsebevegelsen i 1950-årene.
En bevegelse som stod utenfor myndighetenes kontroll, med mye sang og musikk, med en fri liturgi og frie vitnesbyrd, passet godt for taterne.
Fra handelen hadde de fleste gode talegaver og kunne både preke og synge. I pinsebevegelsen fikk alle stå fram og fortelle om sine opplevelser. Her var det ingen forskjell på tater og fastboende.


På sommerstevne for Sigøynere i Europa, Frankrike 1990: Jonny Borge, Laila Johansen, Frantz Johansen og Herman Karlsen. (Foto: Frantz Johansen)

Ludvig Karlsen