|
Religion: Opprinnelig religion
Ulike kilder, blant
annet Eilert Sundt,
forteller om taternes religiøse praksis i tidligere tider. I 1893
utga tateren Martin J. Mathiassen Skou sin selv-biografi «Paa
fantestien». Der hevder han at taterne dyrket måneguden Alakoh, og
at døden hadde en sentral plass i den religiøse praksisen.
I forbindelse med dyrkelsen utøvde taterne en form for rituelt
selvmord.
Når stammens eldste følte at det var på tide å dø, så lot de seg
føre ut i vannet i en båt. Ved bredden sang folket; «Dscha tele!
Dscha tele! O polopen baro wele» (Gå ned, gå ned. Vreden blir
stor– den gamle skal gi plass til den unge). Deretter senket den
gamle seg i sjøen. Mange hevder at en slik dyrking aldri har
funnet sted og at dette er rent oppspinn. Hos mange
av romanislekt har religion lenge stått sterkt. De fleste har
siden 1950-årene funnet seg best til rette i pinsebevegelsen.
Gjengen på Roa, 1983. (Foto: Lise Karlsen)
Pinsebevegelsen Mange av romanifolket/taterne ble
med i pinsebevegelsen i 1950-årene.
En bevegelse som stod utenfor myndighetenes kontroll, med mye sang
og musikk, med en fri liturgi og frie vitnesbyrd, passet godt for
taterne.
Fra handelen hadde de fleste gode talegaver og kunne både preke og
synge. I pinsebevegelsen fikk alle stå fram og fortelle om sine
opplevelser. Her var det ingen forskjell på tater og fastboende.
På sommerstevne for Sigøynere i Europa, Frankrike 1990:
Jonny Borge, Laila Johansen, Frantz Johansen og Herman Karlsen. (Foto: Frantz Johansen)
Ludvig Karlsen |
