Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Eilert Sundt

Teologen og samfunnsforskeren Eilert Sundt (1817-1875) var den første som foretok systematiske studier av taterne. I boka «Fantefolket» eller «Landstrygerfolket i Norge» fra 1850, hevder Eilert Sundt at fantefolket bestod av to grupper eller stammer: «Storvandringer», som han kalte tatere, og «småvandringer» av skøyere også kalt meltravere.

Ifølge Sundt var storvandringene sigøynere eller etter-
kommere av sigøynere. Dette begrunnet han med likhetstrekk
i levevis, næringsgrunnlag og språk. I tillegg var disse folkene
mørke og hadde et fremmed utseende. Småvandringenes
opprinnelse er mer usikker.
Denne gruppen skilte seg ikke nevneverdig fra den norske
delen av befolkningen når det gjaldt utseende og kulturtrekk.
Småvandringene skilte seg også fra storvandringene når
det gjaldt arbeid og reisevirksomhet. I tillegg hadde språket
et annet opphav.

Sundt mente at omvandrende personer hadde bredt seg fra
Tyskland og hele Vest- og Nord-Europa. Her i Norge blandet
denne gruppen seg med innenlandske omstreifere og gruppen «småvandrere» oppstod. I følge Eilert Sundt oppstod det norske «fantefolket» som en blanding av asiater, fremmede europeere og nordmenn på vandring.

Opp gjennom årene har forskere kommet fram til ulike konklusjoner når det gjelder romanifolkets/taternes opphav. I moderne forskning er språket den tydeligste indikasjonen på denne folkegruppens opphav.

 

 

 

Mer om Eilert Sundt i Storsamfunnet
 

 

 

 

 

 


 


Reising i følge ca. 1925, Tyskland.
(Foto: A. Barth, Speyer
Bundesarchiv, Koblinz)