Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Kulturmøte: Ludvig Wang

Til denne illustrerte familiebibelen, utgitt på Cappelen Forlag i 1934, knytter det seg en spesiell historie. Merete Wiger, født Samuelsen, fikk den i foræring til sin konfirmasjon. Giver var tateren Ludvig Wang, fange på Kriminalasylet i Trondheim. Før Ludvig Wang kom til Kriminalasylet hadde han i flere år vært fange på Akershus, dømt for mord på en bondekone.


Bibelen som Merete Wiger (født Samuelsen) fikk av Ludvig Wang i konfirmasjonsgave.

Forfatter Merete Wiger forteller:
«Min mor, Ranka Knudsen Samuelsen, opptråtte i 1930-årene som 'tante Ranka' i barnetimen, sendt av Trøndelag Kringkaster, som hadde sine lokaler på hjørnet av Søndre gate og Dronningens gate i Trondheim.
Her opptråtte blant andre også onkel Louis (Mendelsohn) og søskenparet Gerd og Otto (Nilsen). Lørdagskringkasteren utlyste konkurranser for barn. Vinnerne ble gjerne belønnet med en bok, gitt av den anonyme 'Ridder Blåskjegg'. Få visste at det var en fange på Kriminalasylet ved navn Ludvig Wang som skjulte seg bak denne mystiske Ridder Blåskjegg.

Min mor holdt kontakt med fangen. I blant tok hun meg med på besøk til ham. Villig slapp vokterne oss inn i den gedigne murbygningen ytterst i Kongens gate. Vi ble vist inn i en celle som var ganske stor. Veggene der inne var dekket med bøker fra gulv til tak. Penger til å kjøpe alle disse bøkene tjente Ludvig Wang ved å klistre poser for Erbe dropsfabrikk.
Hvor meget han studerte, vet jeg ikke, men jeg tror han må ha lest ganske mye. Og så var han altså en pasjonert lytter til lørdagens barnetime.

En gang ga jeg ham en bukett markblomster. Kanskje var det denne episoden som beveget ham til å forære meg sin dyrebare bibel.
Etter noen år ble Ludvig Wang flyttet fra Kriminalasylet til Reitgjerdet asyl. Der fikk han frihet til å gå ut i byen omtrent når han ville. En gang han spis-te middag hos oss, fortalte han om den hersens bondekona, som ble hans skjebne. Skrubbsulten kom han inn i kjøkkenet hennes og tigget om mat. Hun nektet å gi ham så mye som en brødleiv. Da ble han så sint at han dyttet. Så hun falt. Og slo hodet mot komfyren. Dermed var det gjort. Men han hadde ikke hatt til hensikt å drepe.»

Venner