|
Kulturmøte
Myndighetene så på taterne som en gruppe
som levde på siden av samfun-net og representerte et belastende
fattigdomsproblem. Likevel finnes det mange eksempler på at møtene
mellom fastboende og tatere ikke var preget av mistro og
mistenksomhet, men av gjensidig avhengighet og gode
møter mellom
medmennesker.
Gustav og Fia Fredriksen, fra Gråberg under Grundsetmarten,
Elverum 1972.
(Foto: Aage Storløkken)
Over til venstre: Dagfinn Grønoset sammen med
Tater-Milla foran hennes hus
(Foto: Bjørn Myrvang, 1974). Til høyre: Gustav og
Fia Fredriksen svinger seg på Gråberg Kafe. På trekkspill:
Jaconelli. Elverum, 1972. (Foto: Aage Storløkken)
Markedene
Markedet i Seljord, 1987
(Foto: Ragnhild Schluters fotosamling)
Romanifolkets/taternes arbeid var
rettet inn mot salg av varer og
tjenester som var etterspurt av
de fastboende. Derfor var det
stadige møter mellom reisende
og fastboende.
Taterne var fargerike innslag på
de lokale markedene rundt om i
landet. Det var først og fremst
klokkehandel og handel med
hester som førte dem dit. Etter at
hesten ble tatt fra taterne forsvant
mange tatere fra markedene.
Fortsatt kan man oppleve klokke-
salg på markedet i Seljord, og på
Grundsetmarten kan du få kjøpt en
ekte «taterkniv».
Positive mediaoppslag |
