Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Kulturmøte

Myndighetene så på taterne som en gruppe som levde på siden av samfun-net og representerte et belastende fattigdomsproblem. Likevel finnes det mange eksempler på at møtene mellom fastboende og tatere ikke var preget av mistro og mistenksomhet, men av gjensidig avhengighet og gode møter mellom medmennesker.


Gustav og Fia Fredriksen, fra Gråberg under Grundsetmarten, Elverum 1972.
(Foto: Aage Storløkken)


Over til venstre: Dagfinn Grønoset sammen med Tater-Milla foran hennes hus
(Foto: Bjørn Myrvang, 1974). Til høyre: Gustav og Fia Fredriksen svinger seg på Gråberg Kafe. På trekkspill: Jaconelli. Elverum, 1972. (Foto: Aage Storløkken)

Markedene


Markedet i Seljord, 1987
(Foto: Ragnhild Schluters fotosamling)

Romanifolkets/taternes arbeid var
rettet inn mot salg av varer og
tjenester som var etterspurt av
de fastboende. Derfor var det
stadige møter mellom reisende
og fastboende.

Taterne var fargerike innslag på
de lokale markedene rundt om i
landet. Det var først og fremst
klokkehandel og handel med
hester som førte dem dit. Etter at
hesten ble tatt fra taterne forsvant
mange tatere fra markedene.
Fortsatt kan man oppleve klokke-
salg på markedet i Seljord, og på
Grundsetmarten kan du få kjøpt en
ekte «taterkniv».

Positive mediaoppslag

 



Hurtigpekere:

Markedene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Knivkjøp på Grundset-
marten.
Knivmaker
Nicolai Johansen selger
kniv til Glomdals-
museets konservator
Mari Ø. Møystad.
(Foto: Mari Møystad,
2006)


Markedet i Seljord, 1987
(Foto: Ragnhild Schluters
fotosamling)