Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Kulturminner

På grunn av tilværelsen som reisende, og at bare et fåtall av romanifolket var bofaste før 1950-1960-tallet, finnes det relativt få faste kulturminner etter denne folkegruppen. Det finnes heller ikke noen særegen byggeskikk som er spesielle for denne gruppen.


Bilde av Spjellstuggu (Foto: Røros Museum)

Derimot finnes en rekke immaterielle kulturminner knyttet til stedene der romanifolket pleide å slå seg ned. Taterne ble ofte innlosjert på skysstasjoner og da gjerne i egne hus, mange av disse står ennå.
Når det gjelder bolig ettertaterne, så kan vi nevne «Fant-kåken» på Auma i Alvdal, og i Levanger finnes huset etter Wilhelm og Marie Børresen.

På Røros har det gjennom årene bodd mange tatere over kortere eller lengre tid. Noen små tømmerhus som var eid eller leid av tatere står ennå. Et hus som er fredet, tilhører Røros Museums- og Historielag og er kalt «Spjellstuggu». Håndverker og hesteskjærer Carl Fredriksen Moen med kone og barn flyttet til Spjellstuggu i 1850-åra. Carl var av taterslekt og var sønn til hesteskjærer Fredrik Carlsen.
Kulturminner er både vitenskapelig kildemateriale og viktig for både nålevende og framtidige generasjoners kulturforståelse og identitet.
Dette er viktig for majoritetsbefolkningen, men enda mer vesentlig for en minoritet som romanifolket som i så mange år har blitt frarøvet retten til å utøve sin egen kultur. I dag er vern av kulturminner tilknyttet nasjonale minoriteter en prioritert statlig oppgave.

Gjærstadholmen

Gjærstadholmen var
et overnattingssted
for mange reisende.

(Foto: Tom Dag
Bredesen)

Stedsnavn
En viktig del av de immaterielle kulturminner
er stedsnavnene som er knyttet til alle
teltbakkene/leirplassene, vikene, holmene
og øvrige steder der romanifolket/taterne
slo seg ned. Langs kysten har et utall av
holmer og viker fått navn etter «fantene»
eller «splintene» som de sjøreisende ofte
ble kalt på folkemunne. Noen eksempler
på dette er «Kuholmen» eller «Fantholmen»
ved Kristiansand, «Fantehølet» på Bjørkøya
i Langesundsfjorden og «Fantodden» ved
Kragerø. Til disse stedene er det knyttet
flere historier som gjør at de har en plass
i folks bevissthet.

Grindalsletta
Et eksempel på en teltbakke/leirplass er ei
slette i Elverum. Sletta ble av lokal-
befolkningen kalt «Taterringen», mens
taterne kalte den Grindalsletta.
Den lå i tilknytning til Grindalen gård,
en av de største gårdene i Elverum.
Sletta lå rett øst for vanntårnet ved jernbanestasjonen. Tilgangen på rent vann gjorde Grindalsletta til et attraktivt sted å slå leir. Forskjellige familier, de fleste av Stor-Johan folket, holdt til her i sommerhalvåret. Engebret Grindalen som vokste opp på gården kan minnes taterfølgene som kom til gården både for å slå av en handel, få litt høy til hesten, eller et måltid mat. På Grindalen visste taterne at de ble tatt vel imot. Grindalssletta blir fortsatt husket av tatere i området.
Så sent som i 1980-årene forteller Engebret Grindalen at en familie ba om tillatelse til å slå seg ned med campingvogna på sletta. De ville gjerne gjenoppfriske gamle minner. Dette sier noe om viktigheten av å bevare slike steder for etterslekta.


Fantholmen. (Foto: LOR)


Fantholmen. (Foto: LOR)

Millas hus