Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Romanifolkets / taternes kulturminner

Glomdalsmuseet har gleden av å kunne presentere resultatene av prosjektet Romanifolkets / taternes kulturminner. Innsamling, digitalisering og formidling. Kulturminneprosjektet ble påbegynt i 2009 etter å ha mottatt støtte fra ABM-utvikling. Glomdalsmuseet har arbeidet systematisk med å registrere liggesletter og bolighus der taterfamilier har holdt til, eller andre bygninger som har innlosjert reisende. (En liggeslette er et sted der folk av tater/romanislekt pleide å slå leir før det ble vanlig å benytte campingplasser). Vi har også nedtegnet minner og fortellinger knyttet til disse konkrete stedene.

Registrering
Line Nordsveen fra Glomdalsmuseet intervjuer Elias Akselsen om "tatersletter" og reiseveier.
Foto: Mari Østhaug Møystad


To representanter for romanifolket, Anna Gustavsen og Mariann Grønnerud, har vært ansatt ved museet i prosjektperioden og foretatt registreringer ute i felten. Totalt er 51 kulturminner etter taterne/romanifolket i Hedmark blitt registrert frem til høsten 2012. Disse fordeler seg på ti ulike kommuner, hvorav hele 22 ligger i Elverum, mens Stange har sju, Hamar fem og Våler og Eidskog fire, for å nevne de best representerte kommunene. Registreringene er merket av på digitale kart.

For å gå til kartet, KLIKK HER.

Når man klikker på severdighetssymbolene som representrerer kulturminner, kommer en "informasjonsboble" frem. Denne inneholder en klikkbar lenke merket "Les mer". Klikker man på lenken får man opp informasjon om det aktuelle kulturminnet.

Illustrasjon

Av resultatene ser man at det finnes mange kulturminner etter de reisende i Hedmark. Det har samtidig blitt tydelig under arbeidet med prosjektet at de 51 registreringene vi har rukket å gjøre, kun utgjør en liten del av de kulturminnene som faktisk finnes. Det haster med å få registrert disse mens det ennå er noen som husker dem. Kulturminnene etter taterne/romanifolket står i særlig risiko for å gå i glemmeboken fordi slettene, som er de vanligste kulturminnene etter denne minoritetsgruppen, er lite synlige i kulturlandskapet. Mange har allerede grodd igjen, eller blitt bebygd.

Illustrasjon Glomdalsmuseets prosjektmedarbeider Mariann Grønnerud registrerer GPS-koordinater foran Tater-Millas hus.
Foto: Anna Gustavsen



Romanifolket /
taternes
kulturminner.

Klikk her for å vise kart:
Gå til kart


LES OGSÅ:

Glomdalsmuseets kulturminne-
historier på
Digitalt Fortalt

Tater-Millas hus
Tatersletta ved
Trysilvegen