|
I det siste
Her er boken om Latjo Drom
Denne boken er utarbeidet i
forbindelse med Glomdalsmuseets permanente utstilling
Latjo drom, Romanifolkets/taternes kultur og historie,
som ble åpnet av HKH Kronprins Haakon Magnus
25. april 2006.
Boken følger de samme temaene som utstillingen,
men tekstene er utvidet og gjennomarbeidet med tanke på
en utgivelse i bokform. Nye bilder er også kommet til,
blant annet fra ulike aktivitetsdager på museet.
 Boken
gir en generell innføring i – og belyser nye
problemstillinger i forhold til romanifolkets/taternes
kultur og historie.
Den er rettet inn mot alle som ønsker mer kunnskap om
denne nasjonale
minoriteten. I likhet med utstillingen, er mye av
materialet i boken utdrag fra livsløpsintervjuer som ble
foretatt av undertegnede hovedsakelig i perioden
2004-2006. Gjennom intervjuer og uformelle samtaler med
folk av reisende slekt i ulike deler av landet, har vi
fått ny kunnskap om romanifolket/taterne, kunnskap som
vi kan formidle videre til et bredt publikum.
Fra å være et tradisjonelt folkemuseum, er
Glomdalsmuseet i stadig større grad en formidler av vårt
kulturelle mangfold. Nasjonale minoriteter som
skogfinner og sørsamer har vært en del av museets
formidling gjennom flere tiår. I utgangspunktet var
Glomdalsmuseets begrunnelse for å sette i gang arbeidet
med en avdeling for romanifolkets/taternes kultur og
historie, at norsk kulturhistorie ikke er komplett uten
at denne folkegruppen også er med. Museets mål er å
synliggjøre at Norge har vært kulturelt mangfoldig i
mange hundre år.
Med utstillingen Latjo drom, som er laget i nært
samarbeid med romanifolket/taterne selv, håper museet på
å skape økt forståelse og kunnskap om dette folket. Vår
visjon er at utstillingen skal endre folks holdninger og
bidra til å gjøre romanifolket/taternes framtid bedre.
Denne boken omhandler utstillingen Latjo drom. Navnet,
som er romani, kan oversettes direkte med «god vei», men
kan også forstås i betydningen «god tur».
Romanifolket/taterne selv ønsker at det fokuseres på de
positive sidene ved deres kultur. På det gode humøret,
som gjorde slitet og den daglige kampen lettere å bære.
På håndverkstradisjonene, språket, musikken, samholdet,
de gode historiene og på alle strategiene de brukte for
å overleve. Overlevelsesviljen gjorde folket slitesterke
og tøffe og det finnes utallige historier som viser til
et temperamentsfullt og kreativt mangfold. Det å
forsvare seg var noe de måtte lære seg fra barnsben av,
selv om det å overse ydmykelser og å vende det andre
kinn til ble praktisert i mye større grad.
Romanifolket/taterne visste at å sette seg til motverge
overfor myndighetene, enten det var lensmann, prest
eller lærer, kunne føre til at hele familien ble
splittet.
Myndighetenes brutale fornorskningspolitikk er nå
historie og romanifolket/taterne har fått anerkjennelse
for retten til å beholde sin egen kultur. Til tross for
dette eksisterer fremdeles fordommene mot dem, særlig
blant den eldre generasjonen «buroer» som selv opplevde
den tiden da romanifolket/taterne reiste både på
landeveien og til sjøs store deler av året. Mange som er
født etter at romanifolket/taterne ble helt eller delvis
bofaste, har derimot liten kunnskap om denne nasjonale
minoriteten og heller ikke de samme fordommene. Likevel
føler mange av reisende slekt både redsel og uro, redsel
for at fordommene de har kjent på kroppen kan blusse opp
igjen hvis det blir større fokus på
romanifolket/taterne, og uro for at deres kultur skal gå
i glemmeboken.
Glomdalsmuseet og arbeidsgruppa håper at museets
formidlingstilbud om romanifolket/taterne gir økt
kunnskap om dette folket og at kunnskapen bidrar til å
endre fordommene mot dem. Vi håper også at
romanifolket/taterne selv vil bruke formidlingstilbudet
aktivt i kampen for å opprettholde og gjenreise
kunnskapen og stoltheten over egen kultur.
Vår visjon er å endre holdninger slik at
romanifolket/taternes framtid blir bedre! Vi ønsker deg
velkommen til en reise i utstillingen Latjo drom og
håper at den gir deg både en god opplevelse og mer
kunnskap og forståelse om romanifolket/ taterne og deres
bidrag til vårt kulturelle mangfold.
Oktober 2009, Mari Østhaug Møystad.
For mer informasjon eller ved bestilling av flere kopier
av boka om Latjo drom kontakt Glomdalsmuseet:
Postboks 1270 Vestad, 2405 Elverum, Tlf.: 62 41 91 00,
e-post:
post@glomdalsmuseet.no
|
