Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Romanifolket/tatere i dag: Portretter

Liv Andersen
«Noe av det som gjør meg stolt av å være reisende er samholdet.
Det er rart, når jeg for eksempel går inn i en butikk, så vet jeg alltid om det er andre der som er av mitt folk.
Det bare er noe der, i blikket, i varheten. Rastløsheten kjennetegner oss, vi vil stadig ut på reise. Barna mine har også dette i seg, denne rastløsheten. Frihetsfølelsen er noe vi setter pris på. Jeg har ingen eiendom som binder meg. Eiendom betyr ikke noe for meg, selv om jeg synes det er godt å ha mitt eget hus der jeg kan hvile ut. Nå reiser vi bare om sommeren. Mens andre snakker om hytta, så snakker vi om campingvogna.

Fortsatt i dag føler jeg at vi reisende har en annen kulturbakgrunn. Vi har mer respekt for de eldre. Vi drar ofte og besøker hverandre. Da trenger vi aldri å ringe for å spørre om det passer på forhånd, gjestfriheten er stor. Jeg har mange ønsker for folket vårt. En av disse er utdanning. Vi bør ha folk med utdanning på alle områder. Det er viktig at de unge får opplæring innen håndverk, musikk og språk, slik at de kan føre tradisjonene og kulturen vår videre, men vi trenger også folk på andre områder. Både for å jobbe på museene, der vår historie og kultur skal formidles, men også for å jobbe i departementene, i Stortinget og regjeringen, slik at folket vårt er representert der det blir tatt beslutninger som er viktig for oss. Hvis du ikke har utdanning i dag, så faller du mellom to stoler!»

Trygve Johs. Andreassen
«Gjennom musikken og språket lærte jeg tidlig om kulturen vår. Nå gjelder det å holde alt dette i hevd. Kultur er ikke bare håndverk og musikk.
Det handler også om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Å hedre far og mor er viktig for oss. Fra vi var små lærte vi å være veloppdragne.
Vi skulle ikke gjøre skam på den vi var. Lojaliteten overfor folket vårt, og særlig overfor familien vår, er sterk. Dette er kanskje noe av det jeg setter mest pris på med vår kultur.

Når det gjelder framtiden vår, så er museumsavdelingen på Glomdals-museet et viktig steg i riktig retning. Avdelingen vil bidra til opplysning og synliggjøring av romanifolket. Dette tror jeg vil fremme integrering, både fordi vi blir synlige og fordi mange av fordommene mot oss blir borte. Hvis vi ikke synliggjøres er det ingen som vet hvem vi er. Hvordan kan vi da forlange å bli godt behandlet? Det viktigste nå er at vi får en plass i et flerkulturelt samfunn. Vi er nå organisert, og vi er på mange måter i ferd med å bygge opp kulturen vår igjen.»

Veronica Akselsen
«Uansett hvor mye folk har prøvd å utrydde vår kultur, så har vi klart å holde på den. Vi er et sterkt folk, med mye kjærlighet og glede. Jeg er veldig knyttet til min familie og jeg elsker å være ute på reise sammen med dem om sommeren. Det er det beste som finnes. Jeg kan ikke forestille meg et annet liv.

Jeg lever som ungdom flest, har førerkort, bil og venner. Samtidig føler jeg at båndene jeg har til familien min er sterkere enn hos andre ungdommer, og at jeg har en spesiell kulturarv å føre videre. Jeg er veldig glad i den tradisjonelle musikken som pappa formidler. Jeg har utgitt en
plate sammen med pappa med de
gamle visene.

Nå ønsker jeg å spille mer moderne musikk, samtidig har jeg lært de tradisjonelle visene og jeg vil føre disse videre. Musikken er min største lidenskap. Planene er å kunne leve av musikken, å skape meg en solid og varierende karriere. Har også lyst til å gå tilbake til skolebenken en dag og skaffe meg en utdannelse, gjerne som sykepleier eller barnepsykolog. I dag har folket vårt det bra, selv om det også kanskje er en fare at vi har det så bra at vi glemmer vår fortid. Det er viktig at vi husker på alle de som kom før oss. Takket være dem har vi i dag en bedre framtid. Den nye avdelingen på Glomdalsmuseet er viktig fordi folk her med egne øyne kan få et innblikk i vår kultur. Folk er trangsynte, og de tror ikke på annet enn det de selv ser. Nå får de selv muligheten til å oppleve noe av vår kultur.»

Tom Dag Bredesen
«Å videreføre det vi er født med er viktig. Det handler mye om å være bevisst på vår historie. Vi har vært et forfulgt folk i alle år. Selv om jeg ikke personlig har opplevd dette, så er denne følelsen sterk hos meg.

Noe av det viktigste vi har igjen er det sterke familiesamholdet. Da jeg
vokste opp var far min beste venn.
Han var industriarbeider og jeg
husker veldig godt den dagen han måtte gi seg med arbeidet sitt og ble trygdet. Da fortsatte han som en
slags 'sosialarbeider' for folket vårt. Han dro rundt og hjalp eldre
reisende med forefallende arbeid. Dette er veldig typisk for folket vårt, hjelpsomheten og samholdet.

Museet er viktig for folket. For meg handler det om å få vise hvilket folk vi er uten å bli sett ned på. Det er nå heldigvis blitt mye lettere å si at man er av romanifolket.
I dag lever folk forskjellig, noen holder i hevd gamle tradisjoner ved å reise rundt og handle om sommeren. Jeg gjør ikke det.
Jeg reiser rundt sammen med LOR. Samværet som vi før hadde da vi traff hverandre på bakkene og ved campingvognene, kan vi i dag få på treffene til LOR.»

 

 

 

 

Foto av Liv Andersen
og Veronica Akselsen
av Lin Stensrud.

Foto av Trygve Johs Andreassen og Tom Dag Bredesen av Burny
Iversen.