Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Familie og barndom: Klesdrakt


Marie Lovine Oliversen, Stor Johans datter, med dronning-utstyret på seg, 1974. (Foto: Lasse Torseth)

Klær var vanligvis noe man byttet til seg. Hvordan folk gikk kledd varierte derfor etter hva det var tilgang på. Til tross for dette hadde både menn og kvinner en særegen måte å kle seg på. De unge på 1950- og 1960-tallet var de første til å bryte denne tradisjonen, men helt fram til i dag har mange eldre taterkvinner holdt på sitt tradisjonelle særpreg. I dag blir det stadig mer vanlig, særlig blant de som ikke har vokst opp med et liv på landeveien, å markere sin identitet og tilhørighet med å kle seg i tradisjonelle klær ved spesielle anledninger.

En vanlig mannsdrakt blant de reisende bestod av vide, bredbremmede hatter eller six-pence luer, farverike halstørklær festet med en stor ring, og skjorte eller vest. Vesten var ofte av skinn, med sølvknapper. Til vesten hørte lommeur med klokkekjede av sølv. I lommen hadde de lommebok av skinn. Videre bestod antrekket av jakke, og bukse som ble holdt oppe av et knappebelte. Kniven, som ofte var en enkel Mora-kniv, var festet til beltet, eller lå i en løsslire i lomma. På bena brukte man vanligvis skaftestøvler. Ringer var også vanlig blant menn. En helt spesiell type var panteringen, som var en meget tykk gullring. Denne kunne brukes som pant dersom man manglet kontanter ved en handel. Den kunne også pantsettes mot varer eller kontanter.

En taterkvinne hadde sitt spesielle særpreg. En gift kvinne bar alltid sin diklo på hodet; et hodetørkle knyttet på en spesiell måte. Den store søljen på brystet kunne være 15-20 centimeter i diameter. Den, sammen med ringen og kaffekista, var de tre første og viktigste ting en mann skulle gi sin kone. Kunne han ikke selv lage denne kista, fikk han en annen til å lage den for seg. Den skulle inneholde kaffekjele, kaffekvern og kaffeboks. Alt dette skulle være av nysølv og være sirlig dekorert. Gullringen skulle helst være minst 30 gram tung. En taterkvinne bar som regel flere lag med skjørt, og under ett av dem bar hun sin porsjika (løslomme). Der oppbevarte hun penger og verdisaker.

(«Frantz Johansen, Kloakkbarnas far», i boka av Anne Gustavsen, 1997, s.22.)

Mattradisjoner

 







Ragna Gustavsen.
(Foto: Ragnhild Schlüters
fotosamling)


Fredrikke Kanestrøm.
(Foto: Ragnhild Schlüters
fotosamling)


Elias Rosenberg.
(Foto: Ragnhild Schlüters
fotosamling)