Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Familie og barndom: Forlovelse og ekteskap

Fram til 1950- og 1960-årene ble forlovelse inngått i ung alder og vanligvis mellom et par av samme slekt. Dette kunne skje som en overenskomst mellom foreldrene, men aldri mot jenta eller guttens vilje.


Gustav og Sofie Fredriksen
med datteren Karoline, 1947. (Foto: Privat)

Når forlovelsen var en realitet fikk jenta en tykk gullring, en «loddering» av gutten. Når jenta ble med gutten til hans følge ble de ansatt som ektefolk. Veldig mange levde papirløst, men etter hvert ble det vanlig med borgelig eller kirkelig vielse.

Mens det bare for noen tiår siden ble sett på som en umulighet for en jente eller en gutt å gifte seg med en buro (fastboende), er slike «blandings-ekteskap» nå det mest vanlige.
Men fortsatt, da som nå, blir jentene passet godt på av familien og reglene for hva de kan tillate seg er snevrere enn hos fastboende.

Ekteskap har tradisjonelt vært stabile blant de reisende og trofasthet blir høyt verdsatt. Til tross for at idealet var at ektefellene skulle holde sammen hele livet, så kunne press utenifra i noen tilfeller få forhold til å ryke.
   
Aksel og Karoline Johansen tar en
rast ved tømmerveggen.
(Foto: Privat)
Hånd med ringer.  
(Foto: Nils Torske.)

 

Klesdrakt