|
Familie og barndom: Forlovelse og ekteskap
Fram til
1950- og 1960-årene ble forlovelse inngått i ung alder og
vanligvis mellom et par av samme slekt. Dette kunne skje som en
overenskomst mellom foreldrene, men aldri mot jenta eller guttens
vilje. 
Gustav og Sofie Fredriksen med datteren
Karoline, 1947.
(Foto: Privat)
Når forlovelsen var en realitet
fikk jenta en tykk gullring, en
«loddering» av gutten.
Når jenta ble med gutten til
hans følge ble de ansatt som
ektefolk. Veldig mange levde
papirløst, men etter hvert ble
det vanlig med borgelig eller
kirkelig vielse.
Mens det bare for noen tiår
siden ble sett på som en
umulighet for en jente eller en
gutt å gifte seg med en buro
(fastboende), er slike
«blandings-ekteskap» nå det
mest vanlige.
Men fortsatt, da som nå, blir
jentene passet godt på av
familien og reglene for hva de
kan tillate seg er snevrere enn
hos fastboende.
Ekteskap har tradisjonelt vært
stabile blant de reisende og
trofasthet blir høyt verdsatt.
Til tross for at idealet var at
ektefellene skulle holde
sammen hele livet, så kunne
press utenifra i noen tilfeller få
forhold til å ryke.
| |
|
 |
 |
Aksel og Karoline Johansen tar en
rast ved tømmerveggen.
(Foto: Privat) |
Hånd med ringer.
(Foto: Nils Torske.) |
Klesdrakt |
