Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Arbeid og håndverk: Mannsarbeid

Håndtering av hest

Kastrering, kurering og hovsmeder
Hesten har alltid vært viktig for romanifolket/taterne og har hatt stor symbolsk og praktisk betydning. Mange reisende var spesialister på hester.


Til venstre:
Hesten er veltet og bundet sammen med kjetting og platelonge (lange remmer). Til høyre: Kastrasjon med treklemmer uten å åpne pungen (scrotum). (Tegninger: Tore Lande Moe, 1975).

På 1700-1800 tallet var mange registrert som hesteskjærere (jamfør fante-fortegnelsen), dvs. at de levde av å kastrere hester. Kastrasjon av en hingst foregikk ved at testiklenes hormonproduksjon ble stanset. Dette ble enklest gjort ved at testiklene ble skåret bort med kniv. For å hindre hesten i å forblø, ble det satt treklemmer over sædledere og blodårer, før sædlederne ble skåret over. Treklemmene var innsatt med blåsteinssalve for at ikke hesten skulle få en infeksjon. Hesten gikk med klemmene et par uker. En annen metode som ble brukt var at klemmene ble satt på oversædlederne, slik at blodsirkulasjonen ble stoppet og vevet døde.

De reisende laget alt utstyret selv, både kniver, klemmer og salve.
En reisende livsform var her en fordel, fordi man på denne måten kunne nå fram til et mye større område. I samme tidsepoke ble mange reisende også registrert som regiments-hesteskjærere, andre lot seg verve som soldater. Mange reisende var flinke til å kurere dyr. Kunnskapene gikk i arv fra far til sønn. Andre var dyktige hovsmeder og kunne improvisere en smie dersom en bonde trengte hestesko eller hesteskosøm.

Handel

Hestehandel
Handel med hester var også en naturlig næring for et folk som hadde mye kunnskaper om hest. Handelen foregikk først og fremst på Østlandet og i Trøndelag, slik som Stavsmarten på Tretten i Gudbrandsdalen, Grundsetmarten i Elverum, Martnan i Lillehammer, Dyrsku'n i Seljord, Romsdalsmarten på Veblundsnes i Åndalsnes og markedene i Trondheim og Levanger. Hestehandel foregikk også direkte til skysstasjoner og bondegårder. Byttehandel var også vanlig. Selv om noen drev i større skala og førte hesteflokker fra en landsdel til en annen, så handlet de fleste reisende med to-tre hester av gangen. Kunnskapene om hest har i nyere tid også ført til at en del reisende har begynt med travkjøring.

Skraphandel
Noen reisende brukte kunnskapene hadde om metaller til å starte skrap-handel. De samlet brukte metaller, kjøpte opp skrap og solgte det videre, ofte til firmaer og fabrikker i byene.

Antikviteter
De reisende har alltid vært flinke til å finne nye markeder. I løpet av de siste femti årene har likevel bredden i ervervslivet avtatt. En viktig inntekstkilde som har utviklet seg er salg av antikviteter. Økt kjøpekraft blant folk flest, har bidratt til at antikvitetshandel i dag kan være en innbringende virksomhet.

Gårdsarbeid
Mennene kunne også ta del i ulike typer gårdsarbeid på steder der de overnattet over lengre tid. Dette kunne være onne-arbeid, skogsarbeid eller forefallende gårdsarbeid.

Kvinnearbeid