Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Arbeid og håndverk: Håndlag og tilpasningsevne

Romanifolket/taterne har gjennom tidene levd av å produsere varer og tjenester til de fastboende. Det som kjennetegner romanifolkets/taternes håndverksproduksjon er lave materialkostnader og høy arbeidsinnsats.

Siden slutten av 1880-tallet har de tradisjonelle yrkene for taterne primært vært knyttet til håndtering av hest, håndverk og salg. Industrialiseringen i forrige århundre førte til at mange tatere måtte endre sin økonomiske tilpasning og finne nye måter å livnære seg på. Til tross for at økende industrialisering og sentralisering gjorde taternes virksomheter mer sår-bare, så var taterne flinke til å tilpasse seg skiftende markedsbehov.


Demonstrasjon av trådarbeide under åpningen av romaniutstillingen på Tvedestrand museum, 2003 (Foto: Tom Dag Bredesen)

I dag har romanifolket/taterne i likhet med andre nordmenn ulike yrker, men mange lever fremdeles av å handle og en god handel blir fortsatt høyt verdsatt.  Arbeidsfordelingen blant romanifolket/taterne har tradisjonelt vært annerledes enn blant de fastboende. Selv i «husmødrenes glansdager» på 1950- og 1960-tallet var taterkvinnen aktivt med på å skaffe kontanter til husholdningen. Kvinnene tok seg av tradisjonelle oppgaver som pass av barn, vask og stell av klær og matlaging. I tillegg solgte hun egenproduserte varer, mannens håndverksprodukter og varer som var kjøpt engros. Barna var viktige støttespillere i det daglige arbeidet.

Vi deler arbeid inn i følgende kategorier:

Arbeid - kategorier

Johan forteller:
«Vi laget visper som vi solgte, kniver solgte vi også. Det var kniver med gule skaft, Brusletto-kniver. Min far lagde kniver. Han kjøpte bladene, mens tolle-knivskaftet og slira laget han sjøl. Far fortinna også kobberkjeler. Vi handla mye med gamle beroar (båter) som vi pussa opp og bygde om. Far spleiset også tau, han var flink til å spleise. Far min pleide å holde mye til på 'Flekkerøya'. Det var en øy med bare fiskere. Han hjalp fiskerne med å reparere og lodde utstyret i fiskerbuene. Faren min drev med alt han kunne drive med!»
(Johan, født 1926)

Silje forteller:
«Far drev med blikkarbeid. På sommeren drev han mye med takrenner, han solgte også klesstamper og baljer. Mor solgte kreppapirblomster som hun laget selv. Hun spådde også i hånden, i kort og i kaffegrut. I tillegg handlet mor duker, blonder, tørklær og andre småting, som var kjøpt hos grossist i Drammen.»
Fantefortegnelsen (ill.)(Silje, født 1942)

 

Registrering av yrkesgrupper

I følge «Fantefortegnelsen i
1845» var romanifolket/
taterne fordelt på
følgende yrkesgrupper:

 

Mannsarbeid