Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Utstillingen Latjo drom

Glomdalsmuseet som er lokalisert i Elverum er et kulturhistorisk museum for Solør og Østerdalen. Museet er landets tredje største friluftsmuseum. Det flerkulturelle Hedmark er også et viktig tema som museet jobber med.

Glomdalsmuseet har siden 1997 hatt et nasjonalt ansvar for dokumentasjon av romanifolkets/taternes kultur og historie, og åpnet i 2006 utstillingen Latjo drom. Her presenteres nettutstillingen som er basert på den faste Latjo drom utstillingen på museet.'

Museet har etter dette produsert flere vandreutstillinger og har utarbeidet faste formidlingsopplegg for skoleklasser, utover dette har museet en faglig virksomhet som består av seminarer, produksjon av artikler og deltagelse i ulike nettverk. Museet har etablert faste aktiviteter med romanifolkets/taterens kultur som tema, som blant annet en årlig julekonsert, «tatersletta» på Liv i stuene og Taterne og Grundsetmarten.

Glomdalsmuseet ble i 2009 en del av Anno museum (før Hedmark fylkesmuseum) som er en sammenslåing av flere små og store museer i hele Hedmark. I dag består Anno museum av 24 museer fordelt på sju avdelinger, og dekker et bredt spekter av lokal, regional og nasjonal natur- og kulturhistorie.

Med denne utstillingen, som har blitt laget i nært samarbeid med romanifolket/taterne selv, håper museet å skape økt forståelse – og kunnskap – om romanifolket/taterne. Utstillingen vil i hovedsak dreie seg om romanifolkets/taternes kultur og historie, mens en mindre del vil handle om overgrep og statens politikk.

Kultur formes i medgang og motgang. Romanifolkets kulturelle tilpasning endret seg ikke bare etter de markedene de til enhver tid forholdt seg til, men etter de ulike tiltakene som storsamfunnet rettet mot dem.

Kultur formes i medgang og motgang
Romanifolket selv ønsker at det fokuseres på det positive. På det gode humøret (som gjorde slitet og den daglige kampen lettere å bære).
håndverkstradisjonen, samholdet, musikken og de gode historiene, på alle strategiene de brukte for å overleve. Overlevelsesviljen gjorde mange tøffe, og det finnes utallige historier om hva som kunne skje når sinnene kom i kok…
Det å forsvare seg var noe dette folket kunne, selv om det å overse ydmykelser og vende det andre kinn til ble praktisert i mye større grad.
Romanifolket visste at det å sette seg til motverge overfor myndighetene enten det var lensmann, prest eller lærer kunne føre til at hele familien ble splittet.

Myndighetenes brutale fornorskningspolitikk er historie, og folket har fått anerkjennelse for sin rett til å utøve egen kultur. Til tross for dette eksisterer fordommene mot romanifolket/taterne fortsatt.
Mange av romanislekt føler derfor både redsel og uro redsel for at alle fordommene som de har kjent på kroppen kan blusse opp igjen hvis det blir større fokus på taterne/romanifolket, samt uro for at deres kultur skal gå i glemmeboken. Museet håper at denne utstillingen endrer på folks holdninger, slik at romanifolkets/taternes framtid blir bedre, og at romanifolket/taterne selv kan bruke utstillingen aktivt i kampen for å opprettholde og gjenreise kunnskapen og stoltheten over egen kultur.

 

Utstillingen Latjo Drom sin visjon og verdigrunnlag

Utstillingen Latjo Drom sitt visjon og verdigrunnlag

Myndighetenes rammer

Romanifolket/taterne har siden de kom til Norge for over 500 år siden, blitt utsatt for overgrep fra myndighetenes side og fordommer og diskriminering fra lokalbefolkningen. Få land har hatt en så grov og systematisk assimileringspolitikk overfor romanifolket som norske myndigheter har praktisert.
Den første offisielle unnskyldningen for politikken som har blitt ført overfor romanifolket/taterne kom i 2000. Som en videreføring av denne unnskyld-ningen ble det i den første stortingsmeldingen her i landet om de nasjonale minoriteter, besluttet å etablere et senter for dokumentasjon og formidling av romanifolkets kultur og historie på Glomdalsmuseet (Stortingsmelding 15: 2000-2001).

Samme stortingsmelding slår fast at senteret skulle etableres som en egen avdeling ved Glomdalsmuseet. Tiltaket skulle ha som målsetting å styrke kulturen til romanifolket og kunne i følge den sammen stortingsmeldingen; «…sjåast som ein form for delkompensasjon for kontroll- og fornorsknings-politikk, særlig for den virkningen denne politikken har hatt for å svekkje kulturen» (side 44). Stortingsmeldingen legger videre vekt på at avdelingen skal ha det kulturelle innholdet som hovedfokus, men at storsamfunnets overgrep også skal omhandles. «Museet vil få fram hva en minoritet er, og medverke til auka medvit om overgrep og undertrykking og auka toleransen og forståelsen for det som er annleis» (St. melding 15: 200-2001, side 51).

Hva er en nasjonal minoritet?

«Med en nasjonal minoritet menes etniske, religiøse eller språklige minorite-ter med langvarig tilknytning til landet. Gruppen må kunne vise tilknytning til landet i minst 100 år. I Norge er det fem ulike minoritetsgrupper som har fått status som nasjonal minoritet: kvener, skogfinner, jøder, romanifolket/ taterne og rom» (St. melding nr. 15).

Rammekonvensjonen
Norge underskrev 1. februar 1995 Europarådets rammekonvensjon for vern av nasjonale minoriteter sammen med 21 andre stater. Rammekonvensjonen er den første juridisk bindende multilaterale avtalen om allment vern av nasjonale minoriteter. Konvensjonen ble gjort gjeldende fra 1. februar 1998.

Målsetningen for rammekonvensjonen er å oppnå et effektivt vern av de nasjonale minoritetene og av de personene som tilhører denne gruppen. Rammekonvensjonen legger vekt på viktigheten av å både respektere den etniske, kulturelle, språklige og religiøse identiteten til de nasjonale mino-ritetene, samt å legge forholdene til rette for at disse personene skal kunne gi uttrykk for, holde oppe og utvikle sin egen identitet (St. melding 15).

Det slås også fast i konvensjonen at personer som tilhører de nasjonale minoritetene skal kunne ta aktivt del i alle deler av samfunnslivet og da særlig i avgjørelsesprosesser som vedkommer dem spesielt.

Samarbeid
I tråd med disse forpliktelsene har det i prosessen med å lage denne nye avdelingen vært etablert en referansegruppe som består av representanter for to av romanifolkets organisasjoner: Taternes Landsforening (TL) og Landsorganisasjonen for romanifolket (LOR). Referansegruppa har hatt som sin primære funksjon å drøfte, kvalitetssikre og godkjenne form, tema og innhold i utstillingen, innenfor vanlige museumsetiske og museumsfaglige retningslinjer. Etter at avdelingen er åpnet vil referansegruppa bli erstattet av et annet organ som kan sikre romanifolkets rett til innflytelse og kontroll.

 


Hurtigpekere:

Visjon og verdigrunnlag

Myndighetenes rammer

Hva er en nasjonal minoritet?

Rammekonvensjonen

Samarbeid
 

 

Eksterne pekere:

Stortingsmelding nr. 15

Europarådets ramme-konvensjon for vern av nasjonale minoriteter (St.prp 80)