Ansatte
Prosjekter
Historie
Samlinger
Vedtekter
Årsmelding
Venneforening

Historikk

Glomdalsmuseet ble offisielt åpnet søndag den 9. juni 1911. Ved åpningen var de fire første antikvariske bygningene i friluftsmuseet på plass. I tillegg var det også oppført et vognskjul som fungerte som provisorisk utstillingslokale. Dette ble senere revet, men sto på samme tomt hvor Petershagen-bygningen (Petershagen kro) står i dag.
Etableringen av Glomdalsmuseet som regionmuseum for Østerdalen og Solør har sitt utspring i tankegodset som var toneangivende for kulturlivet på slutten av 1800-tallet. Her finner en drivkraften for etableringen av de eldste friluftsmuseene i landet. Siste halvdel av 1800-tallet var en brytningstid med store sosiale og økonomiske endringer. Tradisjonelle bygninger og redskaper ble erstattet med nye som var bedre tilpasset tidens krav om økt effektivitet og avkastning. Denne perioden omtales også som det "store hamskiftet" i norsk historie. I forbindelse med utviklingen av planene for et felles museum for Østerdalen og Solør skrev avisen Østlandske Tidende i 1894 følgende: "Den gamle østerdalske byggemåte er i sin enkelhet så eiendommelig og typisk at det vil være stor skade skjedd om den sporløst skulle forsvinne uten å etterlate seg så mye som et minnesmerke". I 1901, da planene om et Opplandenes Museum på Hamar begynte å ta form, skrev avisen Østlendingen : "Som et av Norges hoveddalfører med en gammel historie og med mange eiendommeligheter, kan ikke Østerdalen være tjent med å få en krok i et annet museum".

Det var først etter 1900 at planene om å opprette et folkemuseum for Glommadalføret begynte å ta form. Redaktør Magnus Hamlander i Østlendingen tok opp spørsmålet om å reise et museum på Elverum på styremøte i "Selskapet for Leirets Vel" den 16. september 1908. Selve ideen om å reise et folkemuseum ble bifalt. Uenighet om valg av tomt for museet førte imidlertid til at saken ble forsinket i 2 år. Striden sto mellom to alternative tomter. Den ene lå på østsiden av Glomma i Øverleiret nord for Christianfjell festning. Det andre alternativet var å plassere museet på tomten Fossum skog ved Prestfossen på vestsiden av Glomma. Den 10. juni 1910 vedtok Elverum herredsstyre at Fossum skog kunne disponeres til museumsformål. Nærheten til Glomma og lett atkomst fra jernbanestasjonen, sammen med at denne tomta hadde en størrelse og et terreng som var egnet for et stort friluftsmuseum var avgjørende for tomtevalget.

Redaktør Magnus Hamlander ble den toneangivende personen i museets første 40 år. Han fikk i stand revyforestillinger til inntekt for museet. Revy og dansearrangementer skulle bli en av hjørnesteinene i museets økonomi helt fra til slutten av 1970-tallet. Tidligere riksantikvar Harry Fett uttalte i 1945 følgende: ”Hamlander har ført folkekomedien inn i norsk museum, og han har gjort noe enda mer. Han har ført den levende folketradisjon inn i distriktsmuseene”. Det var også Hamlander som på veiene av Leirets Vel skrev under kjøpekontrakten for museets første bygning. Barfrøstua fra søndre Bjøntegård i Øvre Rendal ble innkjøpt i 1909 med innbo og løsøre for kr. 2000. Magnus Hamlander var opprinnelig fra Røros, og kom til Elverum i 1901 hvor han ble utgiver og redaktør av avisen Østlendingen. Han var også eier av avisen fram til den ble solgt til Bondepartiet i Hedmark i 1921. Fra 1926 og fram til 1940 var han nyhetsredaktør. Magnus Hamlander satt i Glomdalsmuseets styre fra staren i 1911. Han var formann i styret fra 1917 til 1951. I 1941 ble Hamlander ansatt som Glomdalsmuseets første bestyrer, en stilling han hadde parallelt med vervet som styreformann fram til sin død i 1951.

”Selskapet for Leirets Vel” drivkraften i arbeidet med etableringen av Glomdalsmuseet. Den 20.oktober vedtok Leirets Vel at arbeidet med museumssaken skulle overlates til en egen komité der Elverum kommunestyre også var representert. 7. januar 1911 konstituerte representantene fra Elverum kommune og Leirets Vel seg som styre for Glomdalsmuseet. Det første styret besto av leder Olaf Bull Aakrann, kasserer Magnus Hamlander, sekretær Sigurd Nergaard og styremedelm P. C. Løken og. For å skaffe nødvendig startkapital garanterte styret i solidium for et kassakredittlån på kr. 20.000. Arkitekt J. H. Berner ble ansatt som teknisk konsulent. Styret ble senere samme år utvidet med Olav Torgerstuen, Ole Møystad, Lovise Rogstad Anderssen og Caroline Løken. I møte 28. februar 1911 ble Mons Prestsveen fra Løten ansatt som håndverker. Prestsvven var museets første ansatte medarbeider.

I de første 12 årene var Glomdalsmuseet å anse som en privet institusjon eiet av Leirets Vel. I 1913 mottok museet statstilskudd for første gang. Etter 10 års drift var antallet hus i friluftsmuseet øket til 26. Ambisjonene om et regionalt museum for Østerdalen og Solør førte til et ønsket å omorganisere institusjonen til et interkommunalt felleseie. Omorganiseringen ble gjennomført i 1923 med følgende eierkommuner: Grue, Hof (senere slått sammen med Åsnes), Åsnes, Våler, Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Sollia (senere slått sammen med Stor-Elvdal), Ytre Rendal og Øvre Rendal (senere slått sammen til en kommune), Alvdal, Folldal og Engerdal. Det er fortsatt de sammen kommunene som er eiere av Glomdalsmuseet.

Friluftsmuseet økte i omfang utover i mellomkrigstiden. Det samme gjorde også gjenstandssamlingen, og museets styre innså behovet for en brannsikker museumsbygning. Et tilskudd fra Pengelotteriet på kr. 25.000 satte fart i disse planene. Arkitekt Simen Øyens utkast til museusmbygning ble godtatt. For å få på plass den nødvendige kapital ble tatt opp et lån på kr. 20.000 i Elverum Brannkasse. Byggearbeidene startet i 1937. Den nye museumsbygningen som sto ferdig i 1939 har en grunnflate på 34 x 14 meter, og ble oppført i 2 etasjer med full kjeller. Huset er bygget i lokal granitt fra Stavåsen i Elverum.

Dansetilstelninger hadde lenge vært en av hjørnesteinene i museets økonomi. For å øke inntektene fra denne virksomheten, ble det utarbeidet planer for en ny danserestaurant. Arkitekt Are Vesterlid ble engasjert til å prosjektere nytt restaurantbygg. Planene ble ferdigstilt våren 1957. !5. november 1958 ble det tatt opp et byggelån på kr. 300.000. I tillegg ble det vedtatt å benytte kr. 55.000 av museets egne midler til nybygget. Danserestauranten ble tatt i bruk i 1960. Arkitekt Are Vesterlid mottok treprisen for blant annet denne bygningen i 1962. Danserestauranten var i drift fram til 1980 da den ble stengt på grunn av naboprotester på all støy dansetilstelningene medførte.

Den siste store utvidelsen av museets bygningsmasse skjedde i 1973 da museumsbygningen sto ferdig. Huset som er tegnet av arkitekt Trond Høye, inneholder kontorer, publikums-vestibyle, utstillingsareal på ca. 1000 kvadratmeter, møtesal, bibliotek, ulike magasin og snekkerverksted. Museumsbygningen har en grunnflate på 2900 kvadratmeter.

Glomdalsmuseets bestyrere / direktører

Magnus Hamlander
1941 – 1951

Håvard Skirbekk
1952 – 1970

Ivar Skre
1970 – 1989

Kåre Sveen
1989 – 1997

Jan Hoff Jørgensen
1997 –


Magnus Hamlander

Glomdalsmuseets styreledere

Olaf Bull Aakran : 1911 – 1917
Magnus Hamlander : 1917 – 1951
Håvard Skirbekk : 1951 – 1952
Sigmund Stafne : 1952 – 1962
Harald Reinertsen : 1962 – 1964
Lars Jømne : 1964 – 1965
Jon Nordstrøm : 1965 – 1967
Trond Høye : 1967 – 1968
Andreas Hagen : 1968 – 1994
Åse Grønlien Østmoe : 1994 – 1997
Ottar Evensen : 1997 –


www.glomdal.museum.no © Glomdalsmuseet


Kart og veibeskrivelse. Design: Spindelvev web-design