Friluftsmuseet

  1. Tynset-tunet

  2. Os, Alvdal og Folldal

  3. Vassdrevne anlegg

  4. Fiskeplassen

  5. Hus fra Engerdal

  6. Rendalstunet

  7. Stor-Elvdalstunet

  8. Åmottunet

  9. Elverumtunet

  10. Solørtunet

  11. Finnskogen

  12. Husmannsplassen fra Solør

  13. Hus fra skogen

  14. Setergrenda

  15. Skolehus med lærerbolig

  16. Steinbygningen

  17. Petershagen

Utstillinger
Leketunet
Vår butikk
Fagavdelingen

Friluftsmuseet

Elverumtunet

Elverum er den sørligste og tettest bebygde kommunen i Sør-Østerdalen. Den viktige Grundsetmarten første uke i mars hvert år og Christiansfjeld festning fra 1600-tallet bidro begge til at Leiret, Elverums sentrum, tidlig ble et tettsted. Markedet var det største i innlandet og kunne samle 6 – 8000 tilreisende fra Sør-Norge og Sverige.

Elverumtunet viser en delt gård med to tun som ligger inntil hverandre med uthusene imellom. Markedet har nok medvirket til at mange hus ble malt utvendig alt på 1700–tallet.

Det nordre tunet:

9.10 Vinterstue fra Hovslykkja (1700-tallets siste halvdel). Denne østerdalsstua har jøkken med peis i den innerste koven. Stuerommet har en høysetetavle i blåmaling som viser Jakobs drøm, og vinduet ved siden av er bygd inn i det dekorerte framskapet.

9.11 Kårbygning fra Vesterhaug. 1. etasje er en østerdalsstue fra 1707, som år 1800 ble påbygd en etasje. Svalgangen i empirestil med trapp stammer fra tidlig 1800-tall. Begge etasjer har to rom. Fløtingsinspektørene for Øvre Glomma bodde på Vesterhaug 1773 – 1857, og to av disse hadde kontor i koven nede.

9.12. Stabbur, visstnok opprinnelig bygd på Rogstad 1716, og flyttet til plassen Langholen i 1817. Stabburet har sval foran inngangen.

9.13.Vedskåle fra Lilleberg. Skålen var et viktig hus på alle gårder. I Østerdalen var den vanligvis en frittstående tømmerbygning. Det er sagekrakk utenfor ved døra og hull gjennom veggen, så en kan stå inne og sage.

9.14 Utedo fra Nordby, bygd i reisverk med panel. Doer ble vanlige utover på 1800-tallet, og i Elverum ble enkelte av disse bygget frittstående, med pyramidetak. Denne taktypen finnes også på svenske doer, bl.a. på herregårder i Värmland.

9.15 Melkerampe fra Julussdalen. (1900-tallet) Melkespanna ble satt på ramper langs veien, hvor meieribilen hentet dem og satte de tomme spanna tilbake. Omkring 1980 var det helt slutt på levering av melk i spann; melka blir nå hentet fra en tank på gården. Melkerampa var ofte et møtested for naboer, og tjente også som plakattavle.

9.16 Telthus fra Terningmoen. (trolig ca. 1778) Huset er laftet i 2 etasjer, panelt og malt, med den norske løve i gavlen, og det er tekt med teglsten. Dette militære depotet tilhørte Elverumske Skiløperkompani, og stod først ved Elverum kirke, hvor det var ekserserplass. I 1870 ble det flyttet til Terningmoen.

9.17 Matbu fra Øverleiret, Elverums eldste tettstedsbebyggelse. Bua har én etasje og står på stabber. Den er plassert ved den gamle friluftscenen på museet.

Det søndre tunet:

9.01 Vinterstue fra Lømo bygd i 1748. Østerdalsstua ble forlenget på 1800-tallet med en finstue med egen inngang, og kovene ble da ombygd til kjøkken og sengekammers. Om sommeren har nå lokale brukskunstnere verksteder og utsalg her.

9.02 Kårstue fra Skjefstad, innredet omkring år 1800. Den har firedelt plan med to stuer, kjøkken og sengekammers. Finstua er blåmalt og vakkert dekorert med blomsterranker i Louisseize-stil. Huset ble bygd som bolig for bror til bonden, som var en ugift og velstående fraktemann. Huset kalles Elisabetstua etter fløtningsinspektør Carsten Smiths datter Elisabet, som giftet seg med en skomaker og flyttet inn her i 1818.

9.03 Bryggerhus og drengestue fra Nysted i Elverums Leir (trolig bygd ca. 1830). Den smale svalgangen på framveggen har trapp til rommene oppe. I 1. etasje er det bryggerhus med takke og bakerovn, og de mannlige tjenerne sov på kammerset innenfor. På 1800-tallet var det vanlig at bryggerhus og drengestue ble bygd i samme hus.

9.04 Stabbur fra Skjefstad. Dette var opprinnelig en enetasjes bu, som ble bygget opp i to etasjer i på 1840-tallet. Foran inngangsdøra er det en sval med et kor (kott). Kjøtt, flesk og flatbrød ble oppbevart nede, og kornet 2. etasje.

9.05 Loft fra Houm bygget på 1760-tallet. Dette loftet har ett rom i hver etasje, og svalgang for endeveggen, med trapp til sengeloftet oppe.

9.06 Vinterfjøs fra Østerhaug med innskriften ”bygget 1671, flyttet 1796” hugget inn i gavlen. Fjøset har peis for å varme vann til dyra, og en liten hjell som budeia sov på. I sin senere historie ble det flyttet vekk fra tunet og benyttet som sommerfjøs.

9.07 Stallåve fra Skjefstad, datert til 1790-tallet. Denne er inndelt i stall, stallskjul og høygolv.

9.08 Låve fra Sørperud. Denne låven har et treskeverk, laget bare i tre, fra 1859. Det ble drevet av en hestevandring for to hester, som har plass i tilbygget i reisverk på baksiden.

9.09 Kjone eller toetasjer-badstue fra Grøtting, (1800-tallet). Disse bygningene ble brukt til tørking av malt, lin og hamp, og en kunne også tørke materialer der.

 


www.glomdal.museum.no © Glomdalsmuseet

Kart og veibeskrivelse. Design: Spindelvev web-design